Hva er koldnål?
I de siste utene har vi jobbet med koldnål og trykking. Koldnål er en trykketeknikk innenfor grafikk. Et annet navn for koldnål er gjerne dyptrykk. Koldnål er det motsatte av linotrykk (der man skjærer ut det man ikke trykker). Platen vi skjærte ut på kalles en 2mm polymyr plastplate, og vi trykket på Hanemüle 150g büttepapir som var fuktet.
Hvordan fungerer prosessen?
Man velger et motiv som man skjærer ut med en nål i en f.eks en plastplate. Det vi gjorde i denne prosessen, var at vi kopierte ut et bilde som vi ville ha, og deretter tegnet bildet over på en plastplate. Så skjærer man ut linjene på plastplaten, og tar deretter trykksverte på, slik at den kommer ned i linjene der man har skjært ut. Når man har lagt på den, eller de fargene man vil ha, fjerner overflødig farge med papir. Deretter legger man platen i trykkmaskinen med papir over, og fargen smitter over på papiret slik at det blir et bilde. (Fikk ikke til å rotere alle bildene)
Denne prosessen fungerer på samme måte som med linotrykk, bortsett fra at man bruker buttepapir (som er litt fuktig) i stedet for vanlige ark. Altså, man legger plastplaten under grafikkpresseren med et buttepapir over, slik at motivet fra platen kommer over på papiret.
Jeg likte akkurat dette bildet, fordi det var enkelt å skjære ut, uten alt for mange linjer. I tillegg var det store flater der jeg kunne eksperimentere med forskjellige farger, uten at de blandet seg. Likte også at jeg kunne velge forskjellige farger på håret til jenta på motivet, slik at man fikk forskjellig inntrykk av det for hvert bilde. Prøvde også å ha hele bildet i svart-hvitt, og dette syns jeg ble vellykket.
Det var også veldig greit at jeg kunne forandre på bildet etter hvert trykk. Jeg lagde flere "streker" på plata etterhvert som jeg trykket, slik at bildet fikk litt mer liv. (Blant annet jentas smykke, og flere "streker" i håret, slik at det fikk mer liv.
Min egenvurdering til denne prosessen er at det var veldig interessant, i forhold til at vi allerede hadde gjort dette med lino. Jeg personlig syns koldnål (altså denne prosessen) var gøyere og mer givende enn linoprosessen. Likte også at man kunne forandre på bildet etterhvert som man holdt på, ved å lage flere streker i bildet, som gjorde at det ble litt forandret. Alt i alt syns jeg dette var veldig lærerikt og interessant, og jeg gleder meg til vi skal lage bokomslag at trykkene våre!
Norsk grafiker:
Jeg valgte kunstneren Ola Steen, fordi jeg syns han lager fantastiske bilder ved hjelp av linokunsten. I tillegg til dette, syns jeg det var spennende at han også bor i samme fylke som oss.
Han skriver selv på sin blogg (www.olasteen.no) om teknikken han bruker:
Jeg jobber i metallgrafikk. Dyptrykk. Med radérnål, harpiks, kobber- og sinkplater.
Og vakkert papir. Teknikken er gammel og langsom. Dyptrykket har en fysisk og en teknisk side. og besitter en type estetikk som det er alene om. Teknikken har også, ikke minst, en meditativ side. Jeg tror på etsingens og koldnålens kraft i forhold til vår tids spektakulære teknikker og medier. Og jeg tror på den nødvendige langsomheten.
Dyptrykk/Etsing
Dyptrykk-teknikker hvor syre og redskaper benyttes for å lage fordypninger i platen.
I etse-teknikkene preges trykkplaten ved at syre etser i metallet. Der trykket skal være hvitt, d.v.s. der trykkplaten ikke skal avgi farge, beskyttes den mot syren av en syrebestandig etsegrunn som kunstneren påfører. I denne etsegrunnen arbeider kunstneren med forskjellige redskaper for å få frem strukturer/streker.
Når motivet er arbeidet frem i platen legges den i et syrebad slik at motivet etses i platen der kunstneren har blottlagt metallet med tegneredskapen. Papiret det trykkes på skal være tykt, bløtt og porøst. Hele platen svertes inn for hånd, som så "slås av," slik at det kun er farge i fordypningene. Det fuktede papiret legges så på platen og føres gjennom en håndpresse under flere tonns trykk. Papiret henter opp fargen fra fordypningene i platen. Platen må settes inn med farge og «slås av» for hvert trykk.
Koldnål
Dyptrykk-teknikker hvor syre og redskaper benyttes for å lage fordypninger i platen.
I etse-teknikkene preges trykkplaten ved at syre etser i metallet. Der trykket skal være hvitt, d.v.s. der trykkplaten ikke skal avgi farge, beskyttes den mot syren av en syrebestandig etsegrunn som kunstneren påfører. I denne etsegrunnen arbeider kunstneren med forskjellige redskaper for å få frem strukturer/streker.
Når motivet er arbeidet frem i platen legges den i et syrebad slik at motivet etses i platen der kunstneren har blottlagt metallet med tegneredskapen. Papiret det trykkes på skal være tykt, bløtt og porøst. Hele platen svertes inn for hånd, som så "slås av," slik at det kun er farge i fordypningene. Det fuktede papiret legges så på platen og føres gjennom en håndpresse under flere tonns trykk. Papiret henter opp fargen fra fordypningene i platen. Platen må settes inn med farge og «slås av» for hvert trykk.
Koldnål
Motivet risses i kobberplaten med en diamantnål. Graden som oppstår i den rissede strek absorberer trykksverten og gir en "ullen" karakteristisk virkning.
Hver plate trykkes i et meget begrenset antall, normalt opp til 30 eks. Hvert trykk er nummerert og signert.
Hver plate trykkes i et meget begrenset antall, normalt opp til 30 eks. Hvert trykk er nummerert og signert.